EUs økodesignforordning -hva betyr det?
I høst ble den nye økodesignforordningen vedtatt i EU. Dersom du ikke har hørt om økodesign før, er det på høy tid. Den nye forordningen vil få store konsekvenser for produsenter og forhandlere av de aller fleste produkter.
EU har vedtatt et omfattende regelverk som skal påvirke produsenter og forhandlere i hele Europa, inkludert Norge. Forordningen er en del av en større strategi for å redusere miljøpåvirkning og ressursbruk, og den krever at produkter designes med fokus på lang levetid, enkel reparasjon og effektiv gjenvinning. Formålet er å legge til rette for en sirkulær økonomi, der materialer holdes i bruk lengst mulig og avfall reduseres til et minimum. Dette markerer et avgjørende steg mot en mer bærekraftig og ansvarlig produksjonsmodell.
EUs grønne giv og fremtidsrettet økonomi
Denne nye forordningen er en sentral del av EUs Green Deal, en ambisiøs klimaplan som tar sikte på å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. Strategien fremmer en overgang til en sirkulær økonomi, der ressurser utnyttes mer effektivt og produkter designes for å kunne repareres, oppgraderes og gjenbrukes. Dette innebærer blant annet at produksjonsprosesser må tilpasses for å møte strengere krav til bærekraft.
Sirkulær økonomi handler om å bryte med tradisjonelle, lineære produksjonsmodeller. I stedet for å produsere, bruke og kaste, skal materialene i produktene forbli i omløp. Dette krever en systematisk tilnærming, der hele livsløpet til et produkt vurderes og optimaliseres for å redusere avfall og ressursbruk.
← Den nye økodesignforordningen fra EU krever at selskaper integrerer bærekraftshensyn i produktutviklingen. Dette innebærer fokus på holdbarhet, reparerbarhet og gjenvinning.
Hva betyr dette for produktdesign?
For å oppfylle de nye kravene må selskaper gjennomføre betydelige endringer i måten produkter designes på. Produktene må være mer slitesterke, enklere å demontere og reparere, og i større grad tilpasses gjenbruk og gjenvinning. For eksempel kan limte komponenter erstattes med skruer og klips, og det bør benyttes monomaterialer som kan resirkuleres uten problemer.
Videre må bedrifter sørge for at reservedeler og reparasjonsinstruksjoner er tilgjengelige i mange år etter at produktet er solgt. Dette styrker forbrukernes mulighet til å vedlikeholde og reparere egne eiendeler, noe som reduserer behovet for nye produkter og bidrar til en mer bærekraftig økonomi.
Bedrifter står også overfor krav om å dokumentere produktenes miljøprofil gjennom digitale produktpass. Disse skal inneholde informasjon om kjemiske stoffer, reparasjonsmuligheter og hvordan produktet kan resirkuleres. Slike pass gjøres tilgjengelige gjennom QR-koder eller andre digitale løsninger, noe som gjør det enklere for både forbrukere og resirkuleringsanlegg å håndtere produktene riktig.
Hvordan påvirkes forbrukere og produsenter?
Regelverket innebærer blant annet tiltak mot destruksjon av usolgte varer. Tekstiler, elektronikk og lignende som ikke når markedet, skal håndteres på en ansvarlig måte. For store bedrifter innføres et direkte forbud mot å kaste slike produkter, og de må rapportere omfanget og årsaken til destruksjonen. Dette skaper et insentiv for bedrifter til å finne alternative løsninger som donasjon eller materialgjenvinning.
Forbrukere vil få bedre tilgang til informasjon om produkters levetid, energiforbruk og miljøpåvirkning, noe som gjør det enklere å velge bærekraftige alternativer. Dette vil ikke bare gi fordeler for miljøet, men også styrke forbrukernes rettigheter og mulighet til å ta informerte valg.
Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder har blitt vedtatt av Stortinget og trer i kraft 1. juli 2025.
Minoko design ønsker å være et bidrag til en bærekraftig utvikling for våre kunder og har god kompetanse på hvordan ditt produkt kan tilfredsstille kravene ved den nye forordningen.
